teori - vegar martinsen foto

fototeori


SENSORSTØRRELSE

Sensorstørrelsen er vanligvis en god indikator på bildekvaliteten kameraet leverer. Jo større sensor - jo mer plass finnes til å samle opp valører av farge og lys. Større sensorer gir også bedre bildekvalitet i svakt lys med høy ISO. God bildekvalitet betyr mye særlig for innendørs fotografering, og ute på vinterstid - når det er overskyet og svært svakt lys. Derfor kan valg av sensortype være viktig.

Fullformat sensorstørrelse:
ca. 24 x 36 mm. Sensorstørrelsen som brukes i det profesjonelle og halvprofesjonelle kameraene.

APS-C sensorstørrelse:
ca. 22 x 15 mm. Dette er sensorstørrelsen som benyttes av de fleste speilreflekskameraer og de beste kompakt hybrid systemkameraene.Velger du et kompakt systemkamera med denne sensoren vil du ganske sikkert få god bildekvalitet også i svakt lys.

Micro 4/3 sensorstørrelse:
Ca. 18 x 13,5 mm. m4/3 er den minste sensoren av de "større" billedsensrorene. Speilløse systemkamera fra Panasonic og Olympus har ofte denne sensoren.

Mellomformat (For de spesielt interesserte):
I motsetning til hva navnet tilsier så har mellomformat kamera en betydelig større bildesensor enn fullformat. En gammeldags filmrute på 35 x 24 mm er i dag det som kalles fullformat størrelse. Ganske forvirrende, men fullformat betyr altså at bildebrikken fyller helt ut de nevnte 35mm bredde og er ikke «crop»-størrelse som APS-C, DX, APS-H osv... er eksempler på. I gamledager ble 35mm kalt for småformat og jeg forstår at det er mer spennende å markedsføre det positive ordet «fullformat» fremfor det mindre spennende «småformat». Betegnelsen mellomformat beskriver altså et bildeformat som størrelsesmessig ligger mellom småformat og storformat. Typisk mellomformat-størrelse var 6 x 4,5 cm og filmen ble kalt 120-film. I digitalverdenen har de fleste mellomformatbildebrikkene en størrelse på 33x44mm eller mer. Leica har valgt en litt annen størrelse med en sensor på 30x45mm. Altså en halv gang større bildeflate enn småformat kameraene fra Nikon, Canon og Sony.


CROPFACTOR
Sjansen er altså stor for at kameraet ditt har en bildesensor som er mindre enn den som fantes i gamle analoge 35mm-kameraer, og det gjør at utsnittet blir mindre enn om du hadde hatt et 35mm-kamera. Derfor har kameraet med andre sensorer en en såkalt ”crop factor” som du blir nødt til å multiplisere med objektivets oppgitte brennvidde for å få den det samme utsnittet sammenlignet med det gamle formatet.

Crop-faktor hos de vanligste modellene:

Canon EOS 5D mark II: 1
Nikon D700: 1
Canon EOS 60/550D/600D/7D: 1,6
Nikon D5100/D7000/D300s: 1,5
Sony Alpha A55/A33: 1,5
Pentax/Samsung: 1,5
Micro 4/3 - Olympus/Panasonic: 2


KAMERA

Grunnfunksjonene på kameraet
De fleste kameraer som koster over 1.500 kroner har et lite hjul på toppen der du kan velge mellom en grønn innstilling P, Tv, Av og M. I tillegg er det ofte noen flere ferdige innstillinger for forskjellige situasjoner, som portrettfotografering, kveldsbilder og lignende. Grønn innstilling: Dette er full automatikk, og er den perfekte «pek og klikk» innstillingen. Du trenger ingen forkunnskaper for å bruke denne innstillingen.

P (program):
Her velger kameraet lukkertid og blenderåpning som på grønn innstilling, men du har selv kontroll over ting som blitz og ISO-verdi. Du kan også justere de fleste andre avanserte innstillinger i kameraet som den grønne innstillingen gjør at kameraet tar seg av selv.

Av (blenderprioritering):
Setter du kameraet på Av, bestemmer du som fotograf hva som skal være blenderåpningen, mens kameraet selv da justerer lukkertiden basert på ditt valg av blender. Ved å bruke denne innstillingen kan du selv bestemme hvor mye dybdeskarphet som skal være i bildet.

Tv (lukkerprioritering):
Velger du denne innstillingen, velger du selv lukkertiden, og kameraet justerer da selv blenderen basert på din lukkertid. På denne måten kan du selv bestemme i hvor stor grad du skal fryse bevegelser, eller eventuelt lage bilder med bevegelsesuskarphet.

M (manuell):
Her justerer du både blender og lukkertid selv. Dette er en innstilling det kan være greit å holde seg unna med mindre du har svært gode kunnskaper om fotografering.

De andre innstillingene du har på hjulet, med portrettfotografi og lignende er bare forhåndsdefinerte innstillinger.


Utdypende om programmene:

Program-modus (P)
I Program-modus så foreslår kameraet verdier som på auto, men man kan selv balansere lukkertid og blenderåpning mot hverandre.

Aperture-modus = Blenderprioritet (Av / A)
Aperture-modus anbefaler jeg å bruke til det meste! Her bestemmer man blenderåpning selv, og så bestemmer kameraet lukkertid. På den måten kan man f.eks velge:

1 Stor blenderåpning (lav verdi, f2.8) når det er lite lys - for enten å slippe inn mye lys og dermed oppnå kort lukkertid og/eller uskarp bakgrunn (lite dybdeskarphet).

2 Middels blenderåpning (f5.6, f8) for god skarphet/bildekvalitet (her yter optikken best), hvis det er lys nok.

3 Liten blenderåpning (f11) som gir stor dybdeskarphet til landskapsbilder.

Hvis det er lite lys bør man følge med på lukkertiden (hva kameraet velger ut i fra lysmåling), slik at den ikke blir for lang og bildet uskarpt (dersom man fotograferer uten stativ). Verdien er helt avhengig hvor stødig man holder kamera, om man kan støtte seg til noe, av type kamera/objektiv - med/uten bildestabilisator og brennvidden (hvor mye man zoomer). En tommelfingerregel er å bruke så korte "verdier" som brennvidden, dvs. er det et teleobjektiv eller zoomet til f.eks. 200mm, bør man ikke bruke lenger lukkertid enn 1/200s - dvs. 1/200s, 1/400s, 1/1000s, går fint.

Dersom lukkertiden blir for lang og bildet uskarpt, forsøk å bruke høyere ISO-verdi!

Shutter-modus = lukkerprioritet ( Tv / S)
Fotografen bestemmer selv lukkertiden, og det er primært kun i 3 situasjoner det er mest praktisk:

1: Panorering for å få bakgrunnen uklar mens man følger objektet (bil, syklist osv). Da bør lukkertiden være så lang man klarer uten at motivet blir uskarpt. 1/80s, 1/120s, 1/160s fungerer bra som regel. Trening gjør mester!

2: Fryse bevegelser (sport, vanndråper o.l.), ved å bruke korte lukkertider - 1/400s, 1/1000s etc.

3: Fossefall eller andre ting som ønskes "tåkete". Da kreves stativ og lange lukkertider, f.eks. 1/60s, 1s, 20s.

Manuell-modus (M)
I Manuell-modus (M) velger fotografen alt selv, men det er kun i spesielle situasjoner man ønsker full kontroll på alle parametrene selv (=mye å holde styr på). F.eks. lynnedslag, raketter etc.

Auto-modus (grønn)
Auto-modus forklarer seg selv (kamera velger de fleste innstillingene automatisk) I tillegg har man ofte andre moduser (portrett, landskap etc). Disse er egentlig bare andre former for Auto-modus, der kameraet også endrer andre innstillinger (ISO, hvitbalanse, fargemetning etc). Som nevnt foretrekkes ofte aperture-modus av fotografer i de fleste situasjoner.


BLENDER

Blenderåpningen oppgis i verdier som viser forholdet mellom objektivets brennvidde og blenderåpningen. Dette forholdstallet bli oppgitt som f/-verdier (f.eks f/2,8) eller som brøk (f.eks 1:2,8). Den blenderverdien som oppnås når blenderen står helt åpen, kalles objektivets lysstyrke. Herfra kan blenderåpningen reduseres i faste trinn, der hvert hele trinn gir halv lysmengde av det foregående. Alle nyere objektiver følger deler av denne nummerserien for hele blendertrinn: f/1; f/1,4; f/2; f/2,8; f/4; f/5,6; f/8; f/11; f/16; f/22; osv. f/2 er en stor blenderåpning fordi blenderåpningens diameter er halvparten av objektivets brennvidde; mens f/128 er en liten blenderåpning fordi blenderåpningens diameter er av objektivets brennvidde. Hvis mye lys slipper inn, kan du ha kortere lukkertid. Slipper lite lys inn på filmen/bildebrikken, må du naturlig nok ha lenger lukkertid for å totalt få inn den nødvendige mengden lys.

Stor blenderåpning
Verdiene som f.eks. f/1.4, f/2.8 og f/4.0 betegnes som store blenderåpninger. De lar utrolig mye lys slippe gjennom til filmen eller sensoren, og gir derfor mulighet for å fotografere under dårlige lysforhold. Det kan være en stue kun opplyst av et par stearinlys, eller det kan være en sportssituasjon, hvor der kreves en meget kort lukkertid for å fryse en bevegelse.

Liten blenderåpning
Verdiene som f.eks. f/11, f/16 og f/22 betegnes som små blenderåpninger, da de lar lite lys passere gjennom objektivet. For å kunne benytte disse små blenderne krever det at der er mye lys tilstede. Det kan være på en flott sommerdag hvor solen lyser opp alt, eller det kan være fordi man anvender en meget lang lukketid.

Dybdeskarphet - blenderåpningens andre spesialitet
En annen faktor som påvirkes av blenderåpningen er dybdeskarphet; jo lavere tallet er, jo mindre er området som er i skarp fokus og omvendt. Når man benytter en stor blenderåpning (lavt f-tall), får man en meget liten dybdeskarphet, hvilket ikke behøver å være et problem. Faktisk er det en uhyre brukbar effekt til å fremheve et motiv på en uskarp bakgrunn. Dermed vil hovedmotivet virke skarpere og være gjenstand for all oppmerksomhet. Dette benyttes ofte ved portrettfotografering, hvor personen gjengis mot en helt sløret bakgrunn, som dermed ikke forstyrrer helhetsinntrykket. De små blenderåpningene (stort f-tall) gir stor dybdeskarphet, som dermed kan få gjenstander over en stor avstand til å fremstå skarpt. Ved landskapsfotografering vil man ofte forsøke å få alt fra gresset i forgrunnen til fjellene langt vekk til å fremstå skarpt. Det krever en enormt stor dybdeskarphet, dermed må man velge en liten blenderåpning (stort f-tall).

Brennvidde:
Vidvikenlobjektiv gir størst dybdeskarphet. Teleobjektiv gir minst dybdeskarphet.

Avstand til motivet:
Kort avstand til motivet gir minst dybdeskarphet. Lang avstand til motivet gir størst dybdeskarphet.


LUKKER

Dette er tiden filmen eller bildebrikken blir eksponert for lys.

En lukkertid på ett sekund betyr at filmen/bildebrikken tar i mot og «lagrer» informasjon i ett sekund.

Er lukkeren 1/60 av et sekund, tar bildebrikken i mot informasjon i 0,0166 sekunder. Jo kortere lukkertid en har, jo mer kan du «fryse» bevegelser.

Grunnprinsippet for et fotografi er at en film eller bildebrikke må motta tilstrekkelig mengde lys på rett måte.

Bruker du høy ISO-verdi, trenger du mindre lys inn på filmen, noe som igjen betyr at du kan ha kortere lukkertid.

Lang lukkertid ønskes som regel ikke, da bilde kan bli uskarp ved bevegelse (unntatt: stativ). Kort lukkertid ønskes nesten alltid for å unngå at rystelser gjør bildet uskarpt.

Når det er lite lys må man gjerne øke lukkertiden, men passe på at den er kort nok.


ISO

Dette er i kamerasammenheng en måleenhet for hvor lyssensitiv filmen eller bildebrikken i kameraet er. Jo høyere ISO-tall, jo mer lyssensitivt blir kameraet, og dermed trenger du mindre lys. Ulempen er at høyt ISO-tall betyr mer støy (kornete) i bildene.

En god regel er å bruke ISO 100, hvis lysforholdene er normale, men de fleste brukere trenger ikke å tenke på dette, fordi i mange kameraer er det auto som er standardinnstillingen, altså det er kameraet som bestemmer ISO-verdien.

Bruk gjerne høyere ISO dersom du tar bilder innendørs, eller hvis det er mørkt ute, om kvelden eller om natten. Du må nok eksperimentere med riktig ISO-verdi – bruk gjerne rundt 200 til 800 ISO, eventuelt høyere. Bruk av stativ, og lang eksponeringstid, er et alternativ til høy ISO. Bruk av blits er også et alternativ.

Lav ISO-verdi (100, 200).
- Gir best bildekvalitet.
- Fanger mindre lys.
- Ønskes brukt, da det genererer mindre støy.
- Bør settes så lav som mulig.

Høy ISO-verdi (1600, 3200).
- Gjør brikken mer følsom, og man "fanger" mer lys.
- Skaper mer støy i bildet, og bør unngås om mulig.
- Brukes hvis det er mørkt (unntak hvis man har stativ).
- Må ofte settes høyere for å få kortere lukkertid (og dermed skarpt bilde).
- Når det er lite lys, er det noen ganger bedre å få et litt grumsete bilde med støy (høy ISO), enn uskarpt.
- De fleste speilrefleks/systemkamera i dag kan fint brukes opp til 1600.


Lysmåler/Evalueringsmetode/Metering Mode

Dette er en metode kameraet bruker til å bestemme eksponeringen. Det finnes ulike typer «Metering mode» som kan variere fra kamera til kamera. Dette er noen typiske eksempler:

«Evaluative metering» er standardvalget i mange Canon kameraer. Kameraet prøver å finne beste eksponering basert på 35 soner i bilderammen, med utgangspunktet i punktene for autofokus.

«Sentralisert metering» er basert på hele bilderammen, men med hovedtyngde på sentrale deler av bilderammen.

«Spot metering» er eksponering som er kalkulert fra et lite punkt, midt i bilderammen. Du finner mer informasjon om dette i manualen om ditt kamera.


Eksponeringskompensasjon (EV-Exposure Value)

Eksponeringskompensasjon er en kamerainnstilling som kan brukes dersom kameraet «tror» motivet er lysere eller mørkere enn det egentlig er, altså om bildene blir over-eller undereksponert. For eksempel ved fotografering av snø eller tåke, bør man kompensere med +2. Prøv det motsatte i mørket, altså om kvelden eller natta, bør du kompensere med -1 eller -2.

Det dreier seg med andre ord om å overstyre kameraet. Hensikten kan være et kunstnerisk trekk, eller for å rette opp en feil i automatikken i kameraet.


HISTORIEGRAM

Historiegram er en hjelpefunksjon når man ser på bilder på kameraet som er meget nyttig for å sjekke om eksponeringen (lyst/mørkt) og dermed til å stille inn EV-kompensasjon.

Er det "høye tårn" helt til høyre er bildet for lyst (lysegrå områder blir helt kritt hvite), er det "tårn" helt til venstre er det for mørkt (detaljer i mørkegrå områder blir helt svarte).

Generelt bør man forsøke å eksponere så lyst som mulig, det vil si få histogram-informasjonen så langt til høyre som mulig (uten at lyse partier blir utbrent/helt hvite) - for så å trekke ned lysstyrken om nødvendig i etterbehandling på PC.

Ofte finnes en funksjon for å varsle om utbrenthet når man ser på bildene, der svarte/hvite partier blinker. Det er OK med noe utbrenthet f.eks. at midten av solen eller lamper. Les bruksanvisningen eller prøv display/info knappen når du ser på bildene på kameraet i play-modus, for å få frem histogram og/eller utbrent varsel.


ILLUSTRASJONER